Viljestyrke!

Hadde egentlig lagt d denne bloggen, men bestemte meg n ikveld for skrive et innlegg. Et innlegg fordi jeg er frustrert, irritert og lei. Jeg har behov for f tankene ned p "papiret", og hper kanskje f tilbakemelding p at jeg ikke er den eneste som tenker som jeg gjr.

Jeg kaller dette innlegget for "Viljestyrke!". Ja, for det er det mest beskrivende ordet nr det gjelder livet mitt for tiden. Ikke fordi viljestyrken min er god, heller tvert om. Men fordi det er noe jeg nsker (tror jeg) at jeg hadde mer av. Sakens kjerne er; Jeg synes samfunnet tar livet at viljestyrken min. Du tenker kanskje; Skjep deg, du kan ikke skylde p andre enn deg selv. Men JO, jeg gjr det, jeg mener faktisk vi alle har et ansvar nr det kommer til hvordan man fremsstiller sine egne forventninger til seg selv og andre. Dette er komplisert, man blir jo pvirket av alt og alle uansett om man vil eller ikke. Vi lever kanskje mer gjennom sosiale medier enn i det virkelige liv til tider. Det plager meg at jeg hele tiden, prver leve opp til bli det perfekte menneske som jeg fler man m vre for ha et verdig liv. Ja, innerst inne vet jeg jo at det er bare tull, at det er andre verdier og kvaliteter som er minst like viktige. Likevel klarer jeg ikke motst presset. Er det drlig viljestyrke? Jeg fler hvertfall et nederlag... At jeg taper kampen om meg selv.

Jeg setter meg stadig ml, ml som jeg ikke klarer n fordi jeg rett og slett mister motivasjon. Dette tror jeg rett og slett har med glede og gjre. Jeg mangler glede. Samfunnet (inkludert meg selv) har tatt livet av gleden over mestre. Gjr du ikke ditt beste, gr det tydeligvis galt... Du blir tykk, ensom, fr kreft, blir fattig, dum og stygg.

Hvis jeg en gang i blant klarer n et ml fler jeg ingen glede over det heller. Du kan alltid klare bedre! Og ikke nok med det; Det er jo litt inn i tiden klare st imot presset. Jeg leser stadig blogger der noen legger ut bilder av stvdotter, utrente mager, og ansikter uten sminke. Jeg skjnner at hensikten er god, og skal innrmme at det er godt vite at man ikke er den eneste med et rotete hjem. Det kan hende det bare er meg, men jeg fler faktisk et negativt press denne veien ogs. Det er plutselig blitt en forventning om at man skal vre flinke til ikke leve opp til forventninger om vre flinke.

Jeg blir gal. Jeg fr lyst melde meg ut av verden. Jeg er s lei av prve leve sunt, at matlysten er borte. Jeg er s lei av trke stv at ordet "helgevask" ikke gir mening, jeg er s lei av Facebook at jeg ikke klarer blfargen. Men likevell, klarer jeg ikke slutte. Jeg klarer ikke spise potetgull med god samvittighet, jeg klarer ikke la smulene p kjkkenbenken ligge, jeg klarer ikke slette Facebook. Og ja, jeg skjnner det er mine forventninger til meg selv det er noe feil med. At jeg sikkert lider av "snill pike syndrom". Ja, for noe feil M det jo vre, nr man ikke klarer leve opp til vre verken supermenneske eller latsabb med god samvittighet.

N tenker jeg at det blir dumt poste dette innlegget. Hvorfor? Jo, fordi etter ha skrevet et blogginnlegg sitter jeg alltid med en ekkel flelse. Jeg stiller meg selv sprsml som; Er det for f oppmerksomhet? Er det for prve virke smart og reflektert? Svaret er sansyneligvis ja. For jeg er bare et menneske, som gir etter og flger strmmen. Et menneske uten viljestyrke, men som helt sikkert BURDE fle seg bra uansett.

Les mer i arkivet Oktober 2013
smm85

smm85

28, Mely

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits