Fjøskveld.
Fjøskveld.
Jeg sitter på en sekk med kufor. Føttene dingler, og støvlene glir stadig av. Biter i kragen på kjeledressen. Den er våt og lukter en blanding av ku og silo. Pappa er snart ferdig. Jeg hører lyden av både høygaffelen og trillebåra. Noen ganger blir jeg utålmodig. Jeg maser fælt om vi ikke er ferdig snart. Teller fluer på veggen og lurer på hvordan kufor egentlig smaker.
"Pappa, keffør e dæ så mange floge her?"
"Førdi du ska få nåkka å spørr etter!" Et tydelig tegn på at jeg har spurt nok for i dag.
Jeg legger kinnet mot kua sin store mage. Så godt det er å kjenne varmen og lukta. Det er bare min ku! Pappa har sagt at den er min, og jeg har til og med fått gitt den navn.
Jeg lengter etter smørgrøten og kommer på at vi må huske å ta inn melk. Vi auser melka oppi spannet, helt fullt, også på med lokket. Vi slukker lyset og trør ut i den stjerneklare natta. Vi ser lyset fra vinduene. Kjenner at jeg gleder meg til å stå foran vedovnen.
Pappa ser opp mot himmelen og smiler.
"I kveld hadde dæ vørre fint å gått tur!"
