Viljestyrke!

Hadde egentlig lagt d denne bloggen, men bestemte meg n ikveld for skrive et innlegg. Et innlegg fordi jeg er frustrert, irritert og lei. Jeg har behov for f tankene ned p "papiret", og hper kanskje f tilbakemelding p at jeg ikke er den eneste som tenker som jeg gjr.

Jeg kaller dette innlegget for "Viljestyrke!". Ja, for det er det mest beskrivende ordet nr det gjelder livet mitt for tiden. Ikke fordi viljestyrken min er god, heller tvert om. Men fordi det er noe jeg nsker (tror jeg) at jeg hadde mer av. Sakens kjerne er; Jeg synes samfunnet tar livet at viljestyrken min. Du tenker kanskje; Skjep deg, du kan ikke skylde p andre enn deg selv. Men JO, jeg gjr det, jeg mener faktisk vi alle har et ansvar nr det kommer til hvordan man fremsstiller sine egne forventninger til seg selv og andre. Dette er komplisert, man blir jo pvirket av alt og alle uansett om man vil eller ikke. Vi lever kanskje mer gjennom sosiale medier enn i det virkelige liv til tider. Det plager meg at jeg hele tiden, prver leve opp til bli det perfekte menneske som jeg fler man m vre for ha et verdig liv. Ja, innerst inne vet jeg jo at det er bare tull, at det er andre verdier og kvaliteter som er minst like viktige. Likevel klarer jeg ikke motst presset. Er det drlig viljestyrke? Jeg fler hvertfall et nederlag... At jeg taper kampen om meg selv.

Jeg setter meg stadig ml, ml som jeg ikke klarer n fordi jeg rett og slett mister motivasjon. Dette tror jeg rett og slett har med glede og gjre. Jeg mangler glede. Samfunnet (inkludert meg selv) har tatt livet av gleden over mestre. Gjr du ikke ditt beste, gr det tydeligvis galt... Du blir tykk, ensom, fr kreft, blir fattig, dum og stygg.

Hvis jeg en gang i blant klarer n et ml fler jeg ingen glede over det heller. Du kan alltid klare bedre! Og ikke nok med det; Det er jo litt inn i tiden klare st imot presset. Jeg leser stadig blogger der noen legger ut bilder av stvdotter, utrente mager, og ansikter uten sminke. Jeg skjnner at hensikten er god, og skal innrmme at det er godt vite at man ikke er den eneste med et rotete hjem. Det kan hende det bare er meg, men jeg fler faktisk et negativt press denne veien ogs. Det er plutselig blitt en forventning om at man skal vre flinke til ikke leve opp til forventninger om vre flinke.

Jeg blir gal. Jeg fr lyst melde meg ut av verden. Jeg er s lei av prve leve sunt, at matlysten er borte. Jeg er s lei av trke stv at ordet "helgevask" ikke gir mening, jeg er s lei av Facebook at jeg ikke klarer blfargen. Men likevell, klarer jeg ikke slutte. Jeg klarer ikke spise potetgull med god samvittighet, jeg klarer ikke la smulene p kjkkenbenken ligge, jeg klarer ikke slette Facebook. Og ja, jeg skjnner det er mine forventninger til meg selv det er noe feil med. At jeg sikkert lider av "snill pike syndrom". Ja, for noe feil M det jo vre, nr man ikke klarer leve opp til vre verken supermenneske eller latsabb med god samvittighet.

N tenker jeg at det blir dumt poste dette innlegget. Hvorfor? Jo, fordi etter ha skrevet et blogginnlegg sitter jeg alltid med en ekkel flelse. Jeg stiller meg selv sprsml som; Er det for f oppmerksomhet? Er det for prve virke smart og reflektert? Svaret er sansyneligvis ja. For jeg er bare et menneske, som gir etter og flger strmmen. Et menneske uten viljestyrke, men som helt sikkert BURDE fle seg bra uansett.

5 kommentarer

Maria G S

17.10.2013 kl.00:34

Innmari bra skrevet! Kjenner meg s igjen!! Jeg blir direkte demotivert av all inspirasjon der ute!:p Jeg lider ogs av snill pike syndromet, og vil helst klare alt perfekt hele tiden. Ikke rart man blir sliten av snt. S legger jeg ut rotebilder i ny og ne for veie opp,siden folk tidvis (feilaktig) tror at jeg har kontroll p alt. I wish:p Du er nok ganske normal, kjre Stinemor:) Takk for et bra innlegg, hper du fortsetter med skrive. (Men det er ikke noe du skal fle p verken hit eller dit)

Stine

17.10.2013 kl.00:42

Tusen takk Maria <3 Godt vite at man ikke er den eneste! :) Klem

Bibbi

17.10.2013 kl.18:01

Hjelpes meg for et bra innlegg!! Du skriver rett fra hjertet, og treffer hjertet til mange, mange som har det p samme viset. Nei, jeg har ikke svaret p hvorfor verden har blitt som den har blitt, men noe skjedde da sosiale medier ble en stor del av folks liv. Vi sammenligner oss og kommer alltid til kort. Og s er det meste bare fake likevel. Skal vi ikke bare bli enige om at vi faktisk er bra nok som vi er, og passe p at hvis vi setter oss ml s er det fordi vi virkelig har lyst SELV. Jeg havner stadig p sidelinja med treninga mi, men har kommet fram til at jeg fr gjre det ut i fra min egen fart og lyst, og ikke hva jeg burde og skulle ha klart. Men du Stine, du er helt HRLIG til skrive. Og det gjr ikke noe om du fr oppmerksomhet pga det :-)

merema

21.10.2013 kl.12:32

Bare vr den du er! :) Det er det som fungerer best :)

Kjempebra skrevet storesss <3

Stine

21.10.2013 kl.22:38

Tusen takk dere <3

Maria

28.10.2013 kl.18:41

Jeg er helt enig med det du skriver Stine :)

Det er vanskelig la vre gjre ting, for man tror at andre forventer at vi skal gjre det.

Er det bra nok, blir det perfekt, er det rent nok n, smakte maten bra, ble brdene bra nok til de som skal spise de, ser jeg bra nok ut n, passer denne genseren med de buksene..!?

Gamle vaner er vond vende!! Har man en ubevisst vane om at alt skal vre perfekt, og at man m passe p at andre har det bra, fr man tenker p seg selv?

Tror vi m lre oss at vi er bra nok slik vi er, at det vi gjr er bra nok, selv om det kan vre vanskelig. Men at man blir frustrert innimellom er ganske vanlig :)

Skriv en ny kommentar

smm85

smm85

28, Mely

Kategorier

Arkiv

hits